Den amerikanske psykologen Edward Deci er en av verdens fremste motivasjonseksperter. Sammen med kollega Richard Ryan har han vist at motivasjon ikke er noe vi enten har eller mangler. I stedet finnes det god motivasjon og dårlig motivasjon.
Deci og Ryan står bak den innflytelsesrike selvbestemmelsesteorien. De mener det grovt sett finnes to ulike typer motivasjon: indre og ytre motivasjon.
Indre motivasjon er en naturlig motivasjon som kommer innenfra – og fører til atferd vi faktisk har lyst til å bedrive. Et barn som leker fritt, drives altså av en indre motivasjon. Ytre motivasjon er motivasjon som stammer fra ytre påvirkning, som for eksempel lysten på en fet julebonus eller angsten for sosiale sanksjoner og straff.
De med indre motivasjon presterer ikke bare bedre enn ytre motiverte personer, de har det også vesentlig bedre med seg selv. Den naturlige lærdommen av dette er at vi ikke bør fokusere på å motivere mennesker, vi bør heller prioritere å legge mest mulig til rette for at de skal motivere seg selv.
Teksten over er hentet fra en artikkel i tidsskriftet Psykologisk.no.
Så om det ikke nytter for en å motivere andre til å gjøre en endring, hvorfor skriver jeg dette innlegget da? Vel, først og fremst for å si litt om hva som motiverer meg personlig, og kanskje for at det kan inspirere til at noen av dere selv kan kjenne på en lignende form for motivasjon.
Mange beskriver motivasjon for f.eks. trening som noe som kommer og går, som i bølger. Slik er det ikke for meg. Først og fremst er trening for meg som en slags lek, så sammenlign meg gjerne med det barnet som leker fritt og dermed drives av en indre motivasjon. Men selvsagt er det ikke bare en lek.
Jeg kan beskrive min motivasjon på flere vis, eller med utgangspunkt i tidsperspektiv, for jeg har i all hovedsak tre faktorer som driver meg. Det er den kortsiktige, den litt mer over tid, og den langsiktige.
Den kortsiktige består i noe så enkelt som at trening eller fysisk aktivitet er noe som gjør at jeg fungerer bra i hverdagen. Fysisk som mentalt. Enkelt sagt så blir jeg en bedre utgave av meg selv. Vi vet alle at livet kan ha sine prøvelser, og for meg er trening min form for «lykkepille». Det holder meg flytende.
Litt mer over tid er det ønsket om å ivareta en kropp og helse, som gjør at jeg klarer det jeg vil, som driver meg. Det kan være enkle ting som å være med barna i den aktivitet som måtte kreves, bestige en litt mer krevende fjelltopp, eller kjøre «nedoverski» så fort at jeg får dekket litt av fartsgleden min. Dette er altså bare noen få eksempler som falt meg inn her og nå, men dere skjønner.
På lang sikt lever jeg etter utsagnet «flere friske leveår». Tanken er ikke at man nødvendigvis skal bli så gammel som overhode mulig. Det er slett ikke ønskelig om kroppen eller hodet ikke er brukanes til noe som helst lenger. Nei, tanken er at de årene en lever skal være så friske og spreke som mulig. Det finnes ingen garantier for noe, men jeg vil uansett legge ned jobben som må gjøres for at jeg skal ha de beste forutsetninger for det.
Så, jeg tror ikke det går å tre motivasjon nedover hodet på noen. Finn ut hva slags fysisk aktivitet du liker og synes er gøy, stick to it og slutt aldri 👊🏻
Jeg åpner opp for et par nye kunder nå på nyåret, så ta gjerne kontakt om du trenger min hjelp.
