Sist lørdag deltok jeg i «Ræta opp» for første gang. Et mosjonsløp på nesten 3 km i nabobygda, Todalen, hvor inntekter og deltakeravgift går til et godt formål for barn og unge med ulike sykdommer.
For min egen del er det en seier bare å stille opp i en slik konkurranse, særlig i en idrett jeg egentlig ikke skal ha grunnlag for å hevde meg. Hvorfor? Jo, fordi konkurranseinstinktet er stort og jeg har alltid egentlig vegra meg litt for å stille opp i konkurranser hvor jeg vet jeg ikke har sjans til å havne i toppen.
Jeg sier jeg ikke har grunnlag for å hevde meg i en løpekonkurranse, og det sier jeg fordi jeg verken er eller noen gang kommer til å bli en typisk løper. Først og fremst har jeg ikke fysikken til å bli en løper. Jeg har for mye muskelmasse, for stor andel av raske muskelfibre, og så klart for lite løpetrening, til å hevde meg som løper. En kropp som min egner seg godt til kraftutvikling som i sprint, hopp og styrkeløft, men ikke veldig godt til utholdenhetsidretter. Dog har jeg i senere tid begynt å trene mer løping, på tross av mine genetiske begrensninger.
Jeg har blitt glad i å løpe og har, vil jeg si, funnet løpegleden. Ved å fortsette med løping, og kanskje etter hvert få løpt enda litt mer enn i dag, vil jeg stadig kunne forbedre min VO2 max (kondis). Men selv om jeg løper mer enn før vil jeg ikke det skal gå på bekostning av min kjærlighet til styrketrening. Jeg vil altså opprettholde styrkeøktene mine som før, og vil av den grunn aldri kunne bli en ren løper. Dette gjør jeg fordi – helse først – alltid. Helsa er det viktigste for meg når jeg bestemmer treningen min, så får eventuell løpeform komme i kjølevannet av det.
Så langt denne sesongen har jeg testa tiden min både på 3.000 m og 10.000 m, på bane. Jeg er virkelig ikke skapt for slik aktivitet i heletatt, men det begynner som smått å bli gøy. Nå kan jeg også kjøre re-testing på disse distansene for å se om formen forbedrer seg med tiden.
En kuriositet er det å se hvor annerledes en klarer å presse seg i en konkurransesetting enn på trening. Når en vanligvis ikke ligger høyere enn sone 3/4 på høyintensivøktene klarer en med en god porsjon adrenalin i kroppen og ligge store deler av tiden i sone 5, noe som tilsier over 92 % av makspuls for min del her.
Resultatet i «Ræta opp» ble helt greit, og nå vet jeg hva det går ut på og jeg har en tid jeg kan jobbe videre med om jeg føler for å stille opp flere ganger i åra som kommer. For meg var den største prestasjonen å stille til start, og som også ga mersmak 😉
