Har du hørt om sprinteren som ble langdistanseløper? Ikke jeg heller. Å for vente at en da skal gjøre det noe særlig bra i «lange løp», er jo som å tro på julenissen. Men det betyr ikke at en ikke skal kunne stille opp for det 🙂
Med en tid 5 min dårligere enn i samme løp for 2 år siden (1:01:13) skulle en ikke være særlig fornøyd kanskje. Likevel, med en opptrening etter hælplager bare siden nyttår så er vel ikke resultatet så aller verst likevel. For det er ikke til å legge skjul på at formen var noe bedre den gang, men så var det også starten på nesten 1,5 år med fryktelige hælsmerter og derpå 1 år helt uten løping.
Joda, langrenn om vinteren og rulleski om sommeren er absolutt god alternativ trening. Men det blir ikke helt det samme (og heller ikke ofte nok). Men med hæler som spiller langt mer på lag nå kan en kanskje begynne å håpe på en bittelitt bedre form igjen framover, uten å risikere at plagene kommer tilbake selvsagt. Uansett, alt i alt, helt ok løp etter forutsetningene 🙂 Målet er likevel mila under timen… slik i første omgang.
Men hvorfor holde på med dette, om det er så mye slit? Jo, for løping gir meg mye glede, velbehag og ro i hodet. Så løpingen er forhåpentligvis kommet for å bli 😀
Et lite hjertesukk til slutt. Skulle ønske at flere av de som starta i klassen uten tidtaking hadde vært med i klassen med tidtaking i stedet. Det er jeg overbevist om at de hadde takla veldig bra. Så, neste år folkens 😉
